Kontingent i velforening: medlemsplikt og innkreving

Kontingenten i en velforening eller hytteforening fastsettes av årsmøtet, og bør regnes ut fra det foreningen faktisk skal bruke penger på. Om folk må betale, avhenger av om medlemskapet er frivillig eller pliktig, og pliktig medlemskap krever som regel at plikten er avtalt eller tinglyst på eiendommen. Her går vi gjennom reglene, hvordan dere setter beløpet, hvordan dere krever det inn, og hva dere kan gjøre når noen ikke betaler.

Frivillig eller pliktig medlemskap?

Dette er det viktigste spørsmålet, fordi det avgjør hva dere kan gjøre overfor dem som ikke betaler.

Frivillig medlemskap er utgangspunktet. Grunnloven § 101 sier at alle har rett til å melde seg inn i og ut av foreninger. Vedtektene binder bare dem som er medlemmer. At noen bor i området, gjør dem ikke til medlemmer, og en nabo som melder seg ut, kan ikke kreves for kontingent for tiden etter utmeldingen.

Pliktig medlemskap krever et eget grunnlag. Typiske grunnlag er:

• en tinglyst erklæring på eiendommen om plikt til å være medlem
• en klausul i skjøtet eller kjøpekontrakten da tomtene ble solgt
• en festekontrakt som krever medlemskap (vanlig på hyttefelt)

Vellenes Fellesorganisasjon viser til en dom fra Eidsivating lagmannsrett fra 11. november 1988, der medlemsplikt fastsatt i vedtektene for boligfeltet og i tinglyst skjøte ble ansett som gyldig. Retten la vekt på at eieren hadde nytte av velforeningens arbeid, som brøyting og veivedlikehold, på lik linje med de andre. Borgarting lagmannsrett skal ha fulgt samme linje i en dom fra 7. januar 2008. Det finnes, så vidt vi har funnet, ingen avgjørelse fra Høyesterett som slår dette fast generelt.

Vellenes Fellesorganisasjon peker på tinglysing som den praktisk beste og rettslig sikreste måten å gjøre plikten kjent for nye eiere. Uten tinglysing står en ny eier som ikke kjente til plikten, mye sterkere hvis han nekter å betale.

Merk: En medlemsplikt er lettest å forsvare når foreningen faktisk gjør noe som kommer eiendommene til gode, som vei, brøyting eller felles anlegg. En plikt til å betale for sommerfester og nyhetsbrev er langt svakere.

Andre organisasjonsformer. Er dere egentlig et veilag eller et sameie, gjelder andre regler. Eier eiendommene et fellesareal sammen som et tingsrettslig sameie, fordeles utgiftene etter sameieloven § 9. I borettslag og eierseksjonssameier betaler eierne felleskostnader etter egne lover, ikke kontingent. Se forskjellene mellom organisasjonsformene og fordeling av veikostnader.

Hvor høy bør kontingenten være?

Det finnes ingen offisiell statistikk over kontingent i velforeninger, og nivået varierer mye. En velforening som bare arrangerer dugnad og sommerfest, trenger lite. En hytteforening som brøyter vei og vedlikeholder en badeplass, kan trenge mye. Regn derfor baklengs fra budsjettet:

Med 60 husstander som betaler blir det 445 kr hver. Regn med at ikke alle betaler i en forening med frivillig medlemskap, og rund opp til for eksempel 500 kr. Tallene er bare et eksempel.

Tips: Vurder om noe bør finansieres som en ekstra innbetaling for et konkret prosjekt i stedet for å heve kontingenten for alle. Folk betaler lettere for noe de ser.

Kontingenten vedtas på årsmøtet

Kontingenten skal fastsettes av årsmøtet, ikke av styret, med mindre vedtektene sier noe annet. Brønnøysundregistrenes vedtektsmal har både «fastsette kontingent» og «vedta budsjett» blant årsmøtets faste saker. Legg forslaget med budsjettet i sakspapirene, og skriv beløp og forfallsdato i vedtaket. Se også årsmøtet: innkalling, saksliste og protokoll.

Bestem samtidig hva kontingenten gjelder for: per husstand, per eiendom eller per hytte? Hva med tomter uten hus, og eiendommer med flere boenheter? Står det ikke i vedtektene, bør årsmøtet avklare det.

Slik krever dere inn kontingenten

1. Hold oversikt over hvem som skal betale. Uten en oppdatert liste over eiendommer og eiere blir innkrevingen uryddig. Spesielt eierskifter faller lett mellom to stoler.
2. Send et tydelig betalingskrav. Oppgi beløp, hva det gjelder, kontonummer, forfallsdato og hvilken referanse folk skal bruke.
3. Velg betalingsmåte:
   • Bankoverføring med KID gjør det enkelt å se hvem som har betalt. Det krever en avtale med banken.
   • Bankoverføring med melding fungerer for små foreninger, men be om at folk skriver adressen sin, ikke bare navnet.
   • Betaling med mobil er lettvint for medlemmene. De fleste slike løsninger for foreninger krever organisasjonsnummer.
   • Fakturaverktøy for foreninger kan sende krav på e-post og avstemme betalinger automatisk. Sammenlign pris per faktura mot antall medlemmer.
4. Unngå kontanter. Det er vanskelig å dokumentere, og en belastning for kassereren.
5. Avstem. Merk av hvem som har betalt, og ta vare på oversikten til årsmøtet.

Purring og inkasso

Gi folk en vennlig påminnelse først. De fleste som ikke betaler, har bare glemt det.

Noen regler å kjenne til:

• Purregebyr kan tidligst kreves for en skriftlig purring sendt 14 dager etter forfall, og er maksimert i inkassoforskriften § 1-2 (en tjuedel av inkassosatsen). For en velforening er det sjelden verdt bryet.
• Forsinkelsesrente kan kreves fra forfallsdato hvis forfallet var fastsatt på forhånd (forsinkelsesrenteloven § 2).
• Inkassovarsel må sendes skriftlig etter forfall, med minst 14 dagers betalingsfrist, før inkasso kan settes i gang (inkassoloven § 9). En ny inkassolov er vedtatt i 2026, men har ved publisering ikke trådt i kraft. Sjekk gjeldende regler før dere sender inkassovarsel.
• Forliksrådet er normalt første instans hvis dere vil ha en tvangskraftig avgjørelse (tvisteloven § 6-2).

Merk: Tenk dere godt om før dere går til inkasso mot en nabo. Kostnadene kan bli høyere enn kontingenten, og konflikten kan prege nabolaget i årevis. Inkasso er mest aktuelt der medlemskapet er pliktig og pengene går til noe alle har nytte av, som brøyting.

Hva gjør dere med dem som ikke betaler?

Ved frivillig medlemskap: Dere kan ikke tvinge noen til å være medlem. Det vanlige er at vedtektene sier at medlemmer som ikke har betalt, mister stemmeretten og kan strykes av styret. Brønnøysunds vedtektsmal bruker grensen «skylder kontingent for mer enn ett år». Ikke-medlemmer kan likevel inviteres til dugnad og fest. Det er ofte den beste vervingen.

Ved pliktig medlemskap: Plikten følger eiendommen, så stryking hjelper lite. Gå gjennom purring og inkassovarsel som beskrevet over, og vurder inkasso eller forliksråd for større beløp. Sørg for at dere kan dokumentere grunnlaget for plikten (tinglyst erklæring, skjøte eller vedtekter) og at kontingenten er vedtatt riktig på årsmøtet.

Uansett: Snakk med folk. Noen har dårlig råd, noen er uenige i hva pengene brukes til, og noen har nettopp flyttet inn og vet ikke at foreningen finnes. Et lavere beløp for en periode eller en avtale om nedbetaling løser ofte mer enn et inkassobrev.

Slik kan NaboVel hjelpe

NaboVel har foreløpig ikke fakturering eller betaling av kontingent. Det er planlagt for Full-planen. Det dere får i dag, er grunnlaget for å vite hvem dere skal kreve: et register over alle eiendommer i området, hentet fra Kartverket, med eiere, medeiere og kontaktpersoner, en hovedkontakt per enhet og status for om eierne er bekreftet. Registeret kan eksporteres til Excel og brukes i bankens eller fakturaverktøyets løsning. Medlemmene kan oppdatere kontaktinfoen sin på «Min side», og dere kan sende påminnelser på e-post og skrive ut brev til dem som ikke har e-post. Opprett foreningen gratis

Kilder

• Grunnloven § 101
• Vellenes Fellesorganisasjon: Kontingent ved pliktig medlemskap
• Brønnøysundregistrene: Mal for vedtekter (PDF)
• Sameieloven § 9
• Inkassoloven § 9
• Inkassoforskriften § 1-2
• Forsinkelsesrenteloven § 2
• Tvisteloven § 6-2
• Finans Norge: Hva betyr ny inkassolov (PDF)